Rehabilitering av oljeskadd fugl etter MS Server forliset, januar - mars 2007
utskriftsvennlig versjon
Bakgrunn
12. januar 2007 grunnstøtte MS Server ved Fedje i Hordaland og det ble raskt konstatert at en ny oljeulykke var et faktum. SWAN, bestående av biologene Karen Tvedt og Naomi Paulsen, startet umiddelbart arbeid med å innhente informasjon og prøvde å komme i kontakt med involverte parter for å starte et tiltak for rehabilitering av oljeskadd fugl. Den 14. januar hadde vi et møte med miljøgruppen i Kystverket og startet forhandlinger om en intensjonsavtale. Prosjektet utviklet seg til et samarbeid mellom prosjekt SWAN, Norsk Natur Informasjon (NNI) og veterinær Nils Reither, og ble kalt ”Server Oil Spill” med tanke på internasjonale parter. Den 16. januar var intensjonsavtalen finalisert og selve arbeidet med et rehabiliteringstiltak for oljeskadd fugl kunne igangsettes. Prosjekt SWAN hadde ansvar for selve rehabiliteringen av oljeskadd fugl. NNI hadde ansvar for søk og innsamling av oljeskadd fugl. Nils Reither var ansvarlig veterinær. Den 17. januar var et egnet lokal satt til disposisjon for rehabilitering av fugl, dette ble disponert av Hydro på Sture Terminalen.
Intensjonsavtalen
En intensjonsavtale ble inngått mellom Kystverket, prosjekt SWAN, NNI og Nils Reither. Karen Tvedt underskrev avtalen som ansvarlig person gjennom sitt enkeltpersonforetak (Pure Wildlife). Alle økonomiske og lovlige forhold gikk derfor gjennom henne. Det ble avgjort at dette var et privat tiltak og at Kystverket støttet tiltaket med opp til 250 000 kr med bakgrunn i intensjonsavtalen. Det ble også avgjort at dette ikke skulle være en fullskala aksjon, men en ”light” versjon. Det skulle kun være et tilbud til de fuglene som lett lot seg fange, satidig som innsatsen på søk og fangst var minimal og kun basert på frivillighet. Aktiv søk og fangst ble også begrenset til Fedje (kun i uke 3-4) og Øygarden Nord. For øvrig skulle mottaket ta seg av oljeskadd fugl som ble levert av publikum.
Innledning
Tidligere har det vært praksis å avlive oljeskadd vilt. Etter den tragiske Rocknes ulykken i januar 2004, Borregaards oljeutslipp i mars 2006 og nå etter ulykken med MS Server ble det imidlertid iverksatt tiltak for å redde oljeskadd sjøfugl. Metodene som ble brukt for å rehabilitere de oljeskadde fuglene ved disse aksjonene bygger på over 35 års internasjonal erfaring og forskning. Tiltaket i 2004 ble ledet av International Fund for Animal Welfare (IFAW) og International Bird Research and Rescue Center (IBRRC). Selv om det var første gang et slikt tiltak ble satt i gang i Norge ble over 60 % av fuglene som kom inn på rehabiliteringsmottaket etter Rocknes ulykken sluppet fri. Tiltaket i Fredrikstad ble ledet av Karen Tvedt og Naomi Paulsen, og 86 % av fuglene som kom inn på senteret ble sluppet ut etter rehabiliteringsprosessen. IFAW framhevet at et slikt resultat trolig ikke ville forekommet uten den lokale kunnskapen tilstede.
Rehabilitering av oljeskadd vilt er en kompleks og intensiv prosess, som inkluderer registrering og fangst, transport, triage og stabilisering, samt selve vaskingen. Triage er behovsprøvd prioritering av de skadde fuglene ut i fra bestemte kriterier. Etter vask får dyret videre oppfølging (rehabilitering) til utslipp. Oppfølgingsstudier er også en viktig del av en rehabiliteringsprosess ettersom overlevelse etter rehabilitering er et viktig valideringsverktøy. Figur 1 viser de forskjellige stegene i en rehabiliteringsprosess, samt hvordan stegene henger sammen.
(Steg i rehabiliteringsprosessen av oljeskadd vilt fra fangst til og med utslipp og etterstudier. De stegene som bør vurderes i relasjon med hverandre er linket med piler.)
For øvrig er et egnet lokale alfa og omega for at rehabiliteringsprosessen skal kunne gjennomføres. Oppbygging av et midlertidig mottak var derfor første oppgave som ventet etter intensjonsavtalen var inngått.
Oppbygging av senteret
Det ble etablert et feltmottak på Fedje 17.01.07 som tok i mot oljeskadd fugl for stabilisering og oppbevarte dem til de kunne transporteres til det midlertidige rehabiliteringssenteret som ble opprettet på Sture Terminalen. Vi kunne ikke ha rehabiliteringssenteret på Fedje pga. mangel på egnete lokaler og at framkommeligheten for frivillige var vanskelig og kostbar. Siden vi er avhengig av mange frivillige ønsket vi å være så nær som mulig til Bergen. For øvrig, må lokalet oppfylle mange forskjellige krav mht. ventilasjon, vann- og strømtilgang og oljeavskiller. Derfor ble mottaket lagt til egnede lokaler som ble stilt til disposisjon på Sture Terminalen i Øygarden, selv om også dette lokalet var relativt langt fra Bergen.
Ved åpning av senteret på Sture den 17.01 var alt vi hadde et tomt lokalet og en fugl. Siden det ikke eksisterer et beredskap som inkluderer marint liv i Norge må alt bygges fra bunnen. Det vil si at alt utstyr til bur, basseng, mat til fugler, vitalt medisinsk utstyr osv. måtte innhentes. Dette er svært tids- og ressurskrevende.
I tillegg, må det meste utstyr spesial tilpasses de forskjellige spesifikke behov sjøfugl har, dvs. at det må være en person med kunnskap om rehabilitering av oljeskadd fugl som står for all bestilling og har ansvar for at vi får riktig utstyr samt at bur og basseng bygges riktige. Per i dag vet vi om fire personer i Norge som sitter inne med slik kunnskap, og da sier det seg selv at det er begrenset hva man kan få til. Noe av det vitale medisinske utstyret er dyrt og vanskelig å få tak i på kort varsel, f.eks. sentrifuge for behandling av blodprøver var svært vanskelig å få tak på og kom først på plass 6 dager etter starten. Blodprøver er essensielt for overlevelse av oljeskadd fugl. Det er enkle mål, men informasjonen en får kan være avgjørende for behandling av fuglen og dermed overlevelsen. I Ostende i Belgia på et permanent rehabiliteringssenter gikk overlevelsen fra 30 % til 70 % da de startet å ta blodprøver.
Innfangst av fugl
Arnold Håland gjennom NNI hadde ansvar for søk og fangst, og det inkluderer ansvar for innhenting av eventuelle folk og frivillige til fangst, utstyr, transport og alt annet som er relevant for fangst. Allerede den 17. januar kom det inn fugl fra publikum, mens aktiv innfangst av fugl startet fredag den 18. januar. Vi fikk inn fugl både fra IUA og fra privatpersoner. Vi fikk også inn fugler fra Stadlandet og Stavanger transportert med Flaggruten. Totalt fikk vi inn 40 fugl, 37 av dem med oljeskade. Av de oljeskadde kom 20 av disse fuglene fra Fedje, 9 fra Øygarden, 5 fra Bergen, 2 fra Stadlandet og 1 fra Stavanger. 26 av disse fuglene kom inn som et resultat av aktiv fangst.
Kommunikasjonen med fangstleder Arnold Håland var komplisert da han ikke kan ha mobiltelefon. En annen ting som trolig kunne gjort innfangst mer effektiv, eller i alle fall økt vår kunnskap om innfangst, var dersom tilbudet om gratis hjelp fra RSPCA i England var blitt mottatt. Gjennom SWAN sine kontakter fikk vi tilbud om hjelp av to personer fra RSPCA som kunne komme på egen regning. Disse personene har lang erfaring i innfangst av skadd og oljeskadd fugl, og kunne nok ha hjulpet innfangstsituasjonen. Tilbudet ble avslått av fangstleder.
En siste ting som kunne forbedret innfangst var om forskjellige instanser innenfor myndighetene var enige om hva som skal gjøres med oljeskadd sjøfugl i en slik situasjon. Denne gangen var det krefter som jobbet mot hverandre og vi fikk høre om i alle fall 40 fugl som ble avlivet ved bruk av forskjellige metoder som et resultat av dette. I tillegg gikk også en del lokale innbyggere rundt og avlivet oljeskadd fugl på eget initiativ. Dette kunne ha vært unngått ved enighet mellom myndighetsorgan, helst i form av en beredskapsplan som inkluderer tiltak for natur og vilt.
Frivillige
Frivillig deltakelse er en helt essensiell del av en slik aksjon. Vi hadde vel 30 frivillige som var involvert i tiltaket på forskjellige måter. På grunn av det midlertidige senterets beliggenhet var det veldig vankelig å få tilgang på nok frivillige til selve mottaket. Pågang fra frivillige var ikke problemet, men framkommeligheten til senteret var vanskelig, lang og kostbar. Dette gjorde at det var få frivillige som kom igjen mer enn en eller to ganger. For at man skal få lært opp frivillige slik at de blir selvstendig må de komme mye oftere enn dette. De fleste frivillige kom fra Bergen og vi hadde dessverre ingen frivillige fra lokalmiljøet. Igjen, om man har en beredskapsplan og nok ressurser kunne nok disse problemene vært unngått. En kan for eksempel bygget opp et frivillignettverk slik som WWF har begynt med til strandsanering. Eventuelt, med mer ressurser kunne egen transport til mottaket vært opprettet, samt at vi kunne hatt en person til å jobbe 100 % som koordinator for tiltaket, noe som er helt nødvendig for å få tilstrekkelig med frivillige.
Rehabilitering
Totalt antall levende fugl tatt inn på rehabiliteringssenteret var 40, men dette inkluderer en hegre og to gråmåker som ikke var oljeskadd. Hver fugl som kommer inn på senteret går først gjennom et inntak hvor bl.a. fuglens allmenntilstand blir vurdert, og grad av oljeskade blir notert. Der etter blir hver enkelt fugl stabilisert gjennom hydrering og jevn mattilgang. Eventuelle medisiner blir administrert og andre rutiner blir utført etter en daglig plan. På slutten av dagen går vi igjennom en sjekkliste for å forsikre oss om at dyrene har fått nødvendig tilsyn og medisiner. Veterinær blir kontaktet ved behov. Først etter stabilisering, og når fuglen har oppnådd veterinærmedisinske kriterier, blir den vasket. Vaskingen etterfølges av skylling og tørking. Etter noen timer med ro, f. eks. over natten, blir fuglen testet på basseng. Her blir fjærkonstruksjonen nøye sjekket, for å forsikre at fuglen er blitt vanntett igjen. Fuglen vil også oppføre seg ganske normalt så snart den får oppholde seg på vann.
Desverre tok noen av fuglene litt lenger tid å bli vanntette igjen enn forventet. Dette kan det være mange grunner til, blant annet kan virkningen av selve oljetypen på fjærene ha noe å si, hvor lenge oljen har vært på fjærene, fuglens kondisjon osv. Dette kan være et resultat av manglende beredskap. Fuglene ble trolig sittende for lenge med olje på fjærene etter innfangst, fordi det ikke var mulig å få på plass basseng fort nok siden alt utstyr må kjøpes og bygges. For noen av fuglene kunne denne tiden vært kraftig redusert om utstyret var på plass på dag 1. En annen årsak til at fuglene ikke kunne vaskes tidligere var manglende blodtakingsutstyr. Fuglene skal oppnå eksakte blodverdier før de tåler å bli vasket.
De fleste fuglene ble sluppet ut etter 4-6 uker. Igjen, for at en fugl skal kunne slippes ut må den tilfredstille visse krav til vanntetthet, adferd, blodverdier osv. Før utslipp ble fuglene ringmerket slik at det er mulig å identifisere eventuelle gjenfunn. Utslipp fant stort sett sted på vest siden av Øygarden.
Overlevelsesprosenten for oljeskadd fugl etter denne aksjonen var 64.8 % (Tabell 1). Det var stort sett de første dagene etter oppstart at fuglene døde. Grunner til dette kan være mangel på riktig utstyr og medisiner, ettersom vi på dette tidspunktet blant annet ikke hadde fått tak i utstyr til blodprøver og kunne derfor ikke vurdere fuglens indre tilstand. Med blodprøver kan vi nemlig avgjøre om fuglen har blodanemi, noe som er vanlig dersom oljen har kommet inn i systemet til fuglen. Vi kan også avgjøre om fuglen er i stand til å ta til seg fast føde eller om den trenger lett fordøyelig mat. På dette tidspunktet hadde vi heller ikke tilstrekkelig med riktig fôr og var tvunget til å fôre med fast føde, noe som faktisk kan føre til død om fuglens kroppsfunksjoner ikke fungerer som de skal.
| Art | mottatt levende | mottatt død | avlivet | døde | sluppet fri | % overlevende |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Alkekonge | 1 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 |
| Fiskemåke | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 | 100 |
| Gråmåke | 4 | 0 | 0 | 0 | 4 | 100 |
| Havelle | 4 | 0 | 0 | 2 | 2 | 50 |
| Kvinand | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 | 100 |
| Lomvi | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 |
| Ærfugl | 25 | 1 | 3 | 6 | 16 | 64 |
| totalt | 37 | 1 | 4 | 9 | 24 | 64.8 |
Rehabiliteringsteamet under denne aksjonen bestod av Mona Larsen, Anna Hultgren Olsen, Karen Tvedt og Naomi Paulsen. Underveis fikk vi også nødvendig hjelp fra Tyskland gjennom Tanja Reggman og Sascha Reggman. Grunnen til at vi trengte hjelp fra utlandet skyldes enkelt og greit mangel på personell med erfaring på rehabilitering av oljeskadd fugl i Norge.
Økonomi
Prosjektet holdt seg innefor kostnadsrammene gitt av Kystverket. For at budsjettet skulle overholdes var det svært viktig å holde kostnadsnivået så lavt som mulig. Forskjellige strategier ble derfor satt i verk. Før rehabiliteringsarbeidet startet ble et rammebudsjett satt opp for de forskjellige postene i prosjektet. Hovedposten på rundt 140.000kr gikk til lønn og honorar for 5 av de involverte partene for en innsats over 5-6 uker. Dvs. Naomi Paulsen og Karen Tvedt har kun fakturert for 200 timer av totalt ca. 1000 timer investert arbeid, samt at Mona Larsen kun har fakturert for ca. 60 timer av ca. 320 timer. Arnold Håland halverte også sin timepris som konsulent samt donerte feltkostnader og tid brukt på administrasjon. Han hadde en total innsats på 116 timer. Nils Reither og Anna Hultgren Olsen ønsket kun å motta en symbolsk sum for sine bidrag til tiltaket. Tanja Reggman og Sacsha Reggman donerte all sin arbeidsinnsats. Kostnadene ble også redusert pga. donasjoner til en verdi av ca. 40.000kr og rabatt på innkjøp. I tillegg, er utstyr til en verdi av mer enn 50.000kr nå lagret på Kystverkets lager på Ågotnes. Resterende gikk til driftskostnader (eg. husleie, båtleie samt kost og losji) og dekking av direkte utgifter for involverte og frivillige, samt kjøregodtgjørelse. SWAN har også tilegnet seg mer verdifull kunnskap innen rehabilitering av oljeskadd fugl.
Oppsummering og evaluering
Dette tiltaket viser at det er muligheter for å redde oljeskadd fugl, nesten 64.8 % av de fuglene som kom inn til mottaket ble sluppet ut igjen. Samtidig viser tiltaket tydelig at man trenger et planlagt beredskap! Dersom alt er på plass fra dag 1, inklusivt et lokale, kan mange flere fugler reddes, selv i denne situasjonen med så mye dårlig vær. Det dårlige været hindret fangst av fugler fra småbåter, med strand søk kunne vært igangsatt dagen etter en ulykke dersom Norge hadde et beredskap på marint liv. Som nevnt tidligere vet vi om i alle fall 40 fugler som ble avlivet før og under tiltaket, dette er like mange som vi hadde inne på senteret. En økning av antall fugl som mottas på et senter i løpet av et rehabiliteringstiltak fører ikke til økte utgifter, ettersom utgifter til utstyr og drift er relativt konstante. Faktisk vil den såkalte ”pris per fugl” reduseres.
Skal rehabilitering av oljeskadd fugl fungere som mer enn et tilbud til individer må der være et beredskap på plass med tilstrekkelig med personell med riktig opplæring og alle instanser må ha felles mål. Hele bestander kan reddes under de riktige omstendighetene, International Bird Rescue Research Center (IBRRC) and International Fund for Animal Welfare (IFAW) hadde 20.000 pingviner inne til rehabilitering i 2000 der 18.000 av disse ble satt ut igjen. I et tidligere oljesøl i Afrika (Dassen og Robben Island) i 1994 overlevde 4700 pingviner av 10.000 i rehabilitering, og 75 % av disse pingvinene er blitt observert på øyen og reproduserte med normale mortalitetsrater tre år etter ulykken.
Uansett om det er mulig å redde bestander eller ikke så har denne aksjonen vist et stort engasjement fra publikum. Vi har fått inn fugl i fra både Stadlandet og Stavanger, og fra andre engasjerte mennesker. Totalt har vi fått inn i alle fall 13 fugl bare fra publikum, noe som utgjør 32.5 % av alle fuglene mottatt på rehabiliteringssenteret, og inkluderer også 2 fugler som ikke var oljeskadd. Flere av disse fuglene hadde også vært behandlet før de kom til mottaket. Selv om slik behandling er velment kan det ofte gjøre vondt verre ettersom disse personene ikke har erfaring med rehabilitering.
Norge bør forbedre sitt oljevernberedskap og inkludere tiltak for natur og vilt. Det er også på tide å få på plass minst et permanent rehabiliteringssenter for skadet vilt i Norge. Går vi bare til Sverige, vår nærmeste nabo, så har de på plass rundt 10 permanente rehabiliteringssenter for skadet vilt. Norge er en av verdens største oljenasjonene, men dessverre en av de dårligste på rehabilitering av oljeskadd vilt! Dette kan gjøres noe med! Det er allerede vist siden Rocknes ulykken i 2004 at mellom 60 og 86 % av de fuglene vi får inn kan reddes, selv uten å ha et beredskap på plass.
Last ned utvidet rapport i PDF-fil
Les også Kystverkets sine rapporter om"Server"-forliset
© SWAN
Please consider the environment before printing.